På våren 2008 åpnet et storstilt bygg som hadde vært mange år underveis – vi snakker selvsagt om det nye operahuset. Helt nede ved havnefronten i den nye Oslo bydelen Bjørvika ligger dette store bygg som i løpet av kun få år har blitt svært populært blant folk fra Oslo, men også fra resten av landet vårt. Prosjektet har vunnet flere arkitekturpriser både i Norge samt i utlandet, blant annet Rohe-prisen som er EU sin pris for beste samtidsarkitektur og ikke minst prisen for beste kulturbygg ved «World Architechture Festival». At det settes stor pris på bygningen sees også på de mange mennesker som besøker operataket hver dag og som et av få bygg, har det allerede blitt fredet av riksantikvaren etter kun å ha vært ferdigbygget i knapt ti år.
Litt historie
Det hele begynte rundt år 2000 hvor det ble bestemt at det skulle bygges en ny bygning til den norske opera og ballett i Bjørvika. Så snart stedet hadde blitt avgjort ble det utlyst en konkurranse for alle interesserte arkitekter og interessen var enorm. Hele 240 utkast ble levert inn og disse ble vist på en utstilling slik at publikum kunne se alle prosjektene. Til slutt ble det arkitektkontoret Snøhetta som vant, og de fikk da til oppdrag å ferdigstille prosjektet innen 2008. Bygget til den nette sum av ca. 4,5 milliarder norske kroner sto ferdig i god tid før avtalt frist og med en storslått åpningsfest i april 2008 kunne operaen innvies. Sett utenfra ligner bygningen isbreer som flyter i Oslofjorden og designet skal gi kulturen den verdighet den fortjener med en slik fantastisk bygning.
Hele operahuset er på totalt 38 500 kvadratmeter og har hele 1 100 rom. Blant disse mange rom er det to store saler som brukes til forestillinger i bygget. Det ene har plass til 1 350 tilskuere og det andre kan romme 400 tilskuere. I tillegg er det to restauranter i bygningen, butikk og garderobe. Selvsagt er her mange kontorer, men det har også blitt plass til diverse prøvesaler og produksjonslokaler. I disse er det innredet flere verksteder slik at de ulike håndverksfagene har plass til å lage kostymer, kulisser og andre rekvisitter som trengs til alle forestillingene.
Innredningen og kunsten
Til det meste av operaen har det blitt brukt hvit Carrara-marmor, dette gjelder både utvendig og innvendig. Som noe helt særlig har det blitt plassert en enorm lysekrone i den store salen og faktisk er denne, den største av sin art i Norge med en diameter på sju meter. Den veier hele 8,5 tonn og ble designet av arkitektene sammen med Hadeland Glassverk. Lysekronen fungerer som en akustisk reflektor i tillegg til at den gir lys til hele salen fra sine 8 000 lysdioder.
Underveis i prosjektet ble det nedsatt et eget utsmykkingsutvalg som skulle se på kunst til det nye bygget. Det ble etter hvert bestemt å jobbe sammen med åtte ulike kunstprosjekter og ansvaret ligger hos det som kalles for KORO eller Kunst i offentlige rom. De ulike prosjektene er inndelt i forskjellige grupper, fra særlige utstillinger utenfor bygget, til faste installasjoner innendørs og «vanlige» kunstverker som er plassert rundt om i operahuset.